HVA ER DE ULIKE MEDITASJONSFORMENE?

 

1010832.large
(utdrag fra kursdokumentet «Komme i gang»)

ET HAV AV MULIGHETER

Det finnes et hav av både meditasjonstyper og teknikker. Ingen av disse er unikt nødvendige å lære for å kunne praktisere meditasjon.

En hvilken som helst tilnærming til meditasjon er nok.

Dette fordi, som vi allerede har fastslått i skrivene og på møtene, så  handler meditasjon om bevisst våkenhet – din opplevelse av ditt eget vesen og din egen væren; evnen å være til stede (tilstedeværelse) og våken i ulike lag av bevisstheten.

Enhver metode som er utviklet er kun veiledende. Å henge seg opp i metodens tekniske aspekter det samme som å forhindre selve meditasjonen!

Hvorfor? Jo, simpelthen fordi det holder deg fast i det analytiske, kritiske intellekt (betafrekvens), fremfor en meditativ bevissthet. Det er selvsagt ikke noe i veien med å være til stede i den rasjonelle del av bevisstheten. Men dette er ikke meditasjon. For å være i meditasjon må vi flytte fokuset utenfor denne frekvensen, til de nivåer som er ikke-rasjonelle (dette betyr ikke at de er irrasjonelle).

Det ideelle er derfor å utvikle egne varianter, kombinasjoner og beherskelser av metodene, så sant man har beholdt de essensielle «triggere» metodene bærer. Dette oppnår du ved hjelp av studier av, veiledning i, og ikke minst erfaring med, ulike meditasjonsøvelser.

Når du har funnet ut gjennom egen praksis hvordan en metode fungerer optimalt for deg, og du kan benytte den til enhver tid, er den blitt personlig.

Dette er ikke gjort over natten, men behøver heller ikke ta veldig lang tid om det dreier seg om en meditasjonsform du har naturtlig affinitet med og om du først har en meditativ livsstil.

De vanligste teknikkene (men overhodet ikke alle) er:

  • Mantra (intonering av lyd og/eller et meningsbærende nøkkelord)
  • Sedtanke (konsentrasjon på en arketype, ide, symbol, mandala, osv.)
  • Lyttemeditasjon (fokus på lyder eller musikk)
  • Energisentermeditasjon (harmonisering, rensing og styrking av «chakras»)
  • Indre stillhet
  • Avspenning
  • Dynamisk meditasjon (fokus på bevegelse, dans, vandring, handlinger, osv)
  • Visualisering
  • Fantasireise
  • Åndedrettsmeditasjon (fokus på respirasjon, gjerne med ulike pusteformer)
  • Selvobservasjon (gjøres med «detachment»)

Det er sant at enhver teknikk kun er en «bro» til målet – dvs. den ideelle, ettersøkte meditasjonstilstand. Det er også sant at en mester ikke mer er avhengig av slike «krykker» som teknikkene utgjør, men kan ved ren vilje oppnå den bevissthets-tilstand som søkes.

Men det er likevel nyttig å eksperimentere seg gjennom erfaring frem til hvilke tilnærminger og varianter som passer best for deg selv. Du må velge den broen som fører dit du søker!

Det er derfor fordelaktig å ikke bare begrense seg til de teknikkene man tilfeldigvis kjenner til, men å undersøke metoder fra hver av de 7 ulike meditasjonsformene.

Hvilke skal man så velge?

Dette avhenger delvis av hvilken type du er, delvis av hva du søker å oppnå og delvis av hvilken livssituasjon eller tilstand du befinner deg i. Til sammen avgjør disse 3 hensyn hvilken form for meditasjon som passer deg best, som du får enklest til eller har mest behov for.

For ved å ha kjennskap til, og personlig erfaring med, flest mulige varierte meditasjonsformer, kan vi finne dem som vi har naturlig talent for (ut fra hvilken type man er) og som vi enklest kan bruke som basismeditasjon i vår meditative livsstilsrytme.

Ved å slik opprettholde jevn kontakt med vårt senter, vil vi derfra lettere kunnne gjøre flere andre meditasjoner som kanskje i utgangspunktet oppleves som mer «fremmede».

Ja, for det er også et poeng å undersøke de som oppleves «vanskelig», som gir mest motstand – for selv disse kan være nyttige for oss. Og uansett vil de lære noe om oss selv så vi kan overvinne utfordringer som til syvende og sist gjør oss sterkere.

Dessuten – kjenn formålet!

Ulike teknikker, hva enn de oppleves enkle eller kompliserte, leder til bestemte resultater. Derfor må du ha klart for deg hva som er intensjonen med meditasjonen.

Er stressreduksjon nødvendig? – Da kan avspenning være «din» meditasjon.

Søker du klarhet i tilværelsen? – Hva med en kontemplasjonsøvelse?

Bærer du emosjonelle sår som forstyrrer din likevekt? – Utvilsomt vil du ha nytte av en kreativ meditasjon som er rettet mot å hele ditt traume!

Lider du av dårlig selvfølelse? – Hvorfor ikke prøve en affirmasjonsteknikk?

Slik kan du skreddersy dine meditasjoner etter behov.

FINN DITT FORMÅL

Vi kan grovt si at det er 4 hovedmål med meditasjon:

  1. FYSISK – Innebærer bl.a. forbedret helse, helbredelse og forebygging av sykdom, økt velvære, høyere kroppsbevissthet. m.m.
  2. EMOSJONELT – Bl.a. bedre følelsesliv, heling av traumer og annen emosjonell forgiftning, økt livsglede, bedre kontakt med følelsene. m.m.
  3. MENTALT – Bl.a. dypere innsikt, beroligelse av løpske tankekjør, lindring av negative tankemønstre, fred til sinns, klarere tenkning, m.m.
  4. TRANSCENDENTALT – Bl.a sterkere intuisjon, bevisst kontakt med sitt høyere jeg, økt kreativitet, begeistring og inspirasjon, kontakt med sin livsoppgave («meningen med livet»), mer utbytte av sitt livssyn, m.m.

Disse eksemplene er svært overfladiske og begrensede, men duger til å gi en pekepinn om rekkevidden det er snakk om.

Klarhet i formål kan vise så ulike intensjoner som en ateist sitt behov for å bare slappe litt av, til en mystiker sitt behov for å få direkte kontakt med det Numinøse.

Om man har formål på samtlige plan og arbeider langsiktig med dem gjennom ulike meditasjonsformer, vil dette til sammen utgjøre en total balanse mellom alle våre eksistensnivåer, noe som fører til ekte harmoni: balanse mellom alle lag i en selv og omgivelsene – hvor man våkner til en helt ny og bedre tilværelse.

DE 7 MEDITASJONSFORMER

 Hva er så disse meditasjonstypene som finnes?

Vi kan si at det finnes 7 slike hovedformer som hver utgjøres av utallige teknikker. Flere av dem er porter til de transcendentale nivåer, men hver og en kan også bare utføres på et enklere «her og nå» plan (som innføringskurset vårt er basert på).

Det anvendes ulike begreper om dem, og vi må derfor se forbi etikettene og forstå prosessen bak hver form, for å kunne gjenkjenne ulike teknikker og skjønne hvor de hører hjemme blandt disse 7 hovedtypene.

Navnene vi her gir dem er ikke nødvendigvis universelle, men er forsøkt avmystifisert ved å bruke enkle, norske og psykologisk forståelige termer.

 1 – Energimeditasjon (fokus på kraft)

 Intensjonen er å vekke fysisk og psykisk energi, samt å øke, dirigere eller senke den.

Du lærer å få kontakt med din livskraft og bli bevisst (samt klare å håndtere) alle kreftene som gjennomstrømmer deg. Gjennom diverse øvelser kan du dirigere spenning og energi, slik at du avspennes når det trengs eller styrkes når dette er nødvendig. Slik restaureres balansen, hvor du kontrollerer energinivået og både kan lades opp så vel som å «slå av».

Beherskelse av livskraften kan også brukes til å hjelpe andre, som i såkalt «healing» (som egentlig kun er lindring). Dette er essensielt for de som lider av utbrenthet, CFS (M.E./kronisk utmattelsessyndrom), postviralt tretthetssyndrom, stress, osv.

I østlig terminologi er dette beslektet med «Kundalini Yoga» hvor det arbeides med dirigering av livskraft (pneuma/prana/chi/ki) og «Chakra Yoga» hvor det arbeides med energisentrene.

Hyppige metoder som brukes i denne kategorien er ulike typer øvelser for avslapping, energisentre (chakras), konsentrasjon på legemet, yogiske asanas, qi gong og pusteteknikker (pranayama).

Mange typer energimeditasjoner (som avspenning) utføres ofte som innledende skritt til andre og dypere meditasjoner.

 2 – Sensorisk Meditasjon (fokus på sanser)

Her fordypes man i sansene, noe som fører til klarere sansning og økt bevissthet.

Dette kan skje utvendig gjennom persepsjonskanalene, hvor fokus er på ytre sanse-inntrykk (lyd, lukt, smak, syn og taktil fornemmelse) – hvor du er fullt konsentrert om dem (som forklarer hvordan zen-munken mediterer mens han koster gulvet). Dette kan være en svært sterk opplevelse i naturen.

Det kan også utføres på et introvert plan, hvor indre oppmerksomhet er poenget. Inntrykkene fordøyes gjennom selvobservasjon, som: hva tenker, føler og kjenner jeg? Hva berører meg, hvorfra kommer impulsene og hvor blir de av? Du fyller altså bevisstheten med sanseimpulser av indre eller ytre opphav.

Hyppige metoder som benyttes er lydmeditasjon (enten man skaper lydene som i mantras, eller bare lytter til dem som i naturen), musikkmeditasjon, sansefokus på ytre objekt (f.eks. flamme, blomst, fugl i bevegelse, osv), trommereise (som i sjamanske teknikker), indre lyd (nada yoga), osv.

Beherskelse av sansene er forøvrig en forutsetning for effekten av kreative meditasjoner. Derfor sies det i noen buddhistformer at før du kan tillate deg å la sinnet vokse inn i det transcendentale, må du begynne med sensorisk meditasjon («oppmerksomhetstrening/innsiktsmeditasjon/mindfullness/vipassana») – altså lære å smelte sammen med et sanset objekt.

3 – Kreativ Meditasjon (fokus på skapelse)

I stedet for å tømme sinnet, som er vanlig i mange yogiske meditasjoner, er målet her å fylle det med hva man skaper for sitt indre øye.

Eksempelvis kan instruktøren ta deg med på en ledet landskapsreise, mens du skaper bildene for ditt indre øye. Slike øvelser brukes ofte for å fremdyrke ideer. Hensikten med kreative meditasjoner er like mange som der er teknikker.

En dyretolk kan bruke dem for å trene seg i sitt arbeid. Kunstnere kan reprodusere i den ytre materie hva de skaper i sin indre forestillingsform. Slitne mennesker i uholdbare situasjoner, kan kjapt «dra på ferie» ved å skape et indre rom helt i tråd med sitt behov (kroppen responderer nemlig på hva sinnet tror er virkelig – og ikke hva som faktisk skjer rundt deg). Eldre mennesker kan holde seg lengre psykisk friske ved å trene opp bevissthetsfunksjoner gjennom kreative øvelser.

Denne formen omfatter altså alle skapende meditasjoner av ulike typer (hvor visualisering ofte står sentralt, særlig gjennom «pathway working»). Inkluderer fantasireise, regresjon og retrospektive minner, å skape sin dag, fremdyrkelse av ideer, kunst- og uttrykksfokus, dybdepsykologiske reiser i underbevisstheten, osv.

Du skaper altså indre inntrykk som utbroderes, som i fantasi, forestilling, kreativitet, drømme, osv. Stikkord er aktiv (og ei passiv som i sentreringsmeditasjon) skapende.

4 – Sentreringsmeditasjon (fokus på selvet)

Omhandler bevissthet om ren væren og kontakt med sitt vesen i nået (til-stede-værelse) samt alle typer indre sentrering.

Her er målet å finne ditt senter eller «stillhetspunkt» (der alt står stille) for å oppnå fred og harmoni. Sentreringsmeditasjoner kombineres ofte med yogiske øvelser og tømming av sinnet. De er typisk assosiert med østlige metoder hvor «tomhet» synes mer prioritert enn i de vanligste vestlige metoder, hvor bevissthetsekspansjon og fylling søkes oftere.

Det er ikke fokus som et element i seg selv, som er essensen i denne meditasjons-typen – for de aller fleste former har jo et fokus. Med «sentreringsmeditasjon» er definisjonen at du skal finne ditt midtpunkt (uansett teknikk), komme i kontakt med din kjerne – det indre, frie rommet hvor alt er i ro. Alle har nemlig en opplevelse av sin essens, hvor tyngdepunktet ligger. Men den harmoniske følelsen av å være i ett med dette, forstyrres av både ytre og indre støy.

For å sentreres, kan du konsentrere deg med åpne eller lukkede øyne om et indre bilde, indre flamme, pusten, et energisenter, et balansepunkt, indre lyd eller et energipunkt i kroppen. Selv om den kinestetiske bevissthetstilnærming oftest er sentral her, kan du også benytte den visuelle eller auditoriske – eller kominbasjoner av dem alle.

Meditasjon på ditt indre senter er svært effektiv for avspenning, rekonvalesens samt for å finne dyp, indre fred.

 5 – Affirmasjonsmeditasjon (fokus på vilje)

Affirmasjon er en positiv viljeimpuls parret med fokuspunkt som bekrefter formålet.

Du søker eksempelvis en rolig og konsentrert tilstand og forestiller deg den som reell, slik at bevisstheten «adopterer» og virkeliggjør den. Hensikten er å fremdyrke en ønsket tilstand eller følelse, ved å påkalle den så sterkt (kan gjøre på ulike måter) at det fremkalles en tilsvarende reaksjon i ditt indre.

Suggesjon står sentralt, da dette overstyrer negative og uønskede programmeringer og erstatter dem med nye og mer konstruktive kvaliteter. Det er svært nyttig ved å fjerne uvaner og fremdyrke nye, positive vaner, i det du omprogrammerer underbevisstheten, som så utsender nye «default» kommandoer, slik at du dermed kan endre sider ved deg selv.

Derfor brukes denne formen mye i røykeslutt-programmer, NLP, selvhypnose, hypnoterapi, osv). Affirmasjoner er et sentralt verktøy i «positiv tenkning» og i endring av automatiske og negative tankemønstre.

Varianter kan innebære fokus på symbol, bilde eller en film, og kan inkludere noen eller alle sansene. Det kan også utføres ved hjelp av fastholdelse på følelse, ide, tanke, ord, en ren viljeimpuls eller et kognitivt mål. Man kan selvsagt også benytte ulike kombinasjoner av alt dette.

Ofte brukt i pragmatiske og praktiske sammenhenger, som ved eksamensnerver, før jobbintervju, i romantiske situasjoner, ifht selvtillit og selvfølelse, osv.

6 – Kontemplativ meditasjon (fokus på bevissthet)

Her handler det om å observere sine tanker, følelser og fornemmelser, uten nødvendigvis å ta stilling til dem og hva de gjør med oss («detachment»).

Målet kan være å erkjenne hvor flyktige tanker er, samt i hvor stor grad de dikterer dine følelser og handlinger. Denne meditasjonstypen kan også kalles sedtanke meditasjon, når det innebærer refleksjon over arketypenes «nøkkelord» (eller «frøtanke») for å oppnå kontakt med tilværelsens urkrefter.

Kontemplativ meditasjon gir større klarhet i tanker og bevissthetsprosesser, samt bedre innsikt i ulike aspekter ved livet. Konsentrasjonen frigjør beslektede tanke- og assosiasjonsrekker som belyser problemstillingen eller det som søkes. Du kan også kontemplerer videre rundt de resultater du oppnår, og flere banebrytende pioneerer innen filosofi, vitenskap og kunst har benyttet en slik fremgangsmåte til sine innovative genistreker.

Mantrameditasjoner er også kontemplative når mantraet er en ide eller et symbol istedenfor bare en lyd (som er en sensorisk meditasjon med egne mål og fordeler).

Vanlige fremgangsmåter er dypt fokus på en tankerekke, mening, ide, forestilling, symbol, følelse eller en problemstilling (gjerne i hverdagen, og ikke nødvendigvis høytflyvende filosofi). Du kontemplerer bevisst gjennom selvobservasjon eller inderlig konsentrasjon, rundt selve resonnementet, intuisjonen eller de svar som dukker opp. Du tillater refleksjon over sedtanker, spireord, arketyper, m.m., på ulike måter, f.eks. ved fri assosiasjon rundt fokuspunktet, eller også gjennom suggererende repetisjoner.

Katolske meditasjoner har ofte denne malen, og i østlig terminologi er dette en sentral del av bl.a. «Raja Yoga». Det gir seg selv at denne formen er hyppig benyttet i filosofiske, spirituelle eller religiøse sammenhenger, da det fungerer utmerket til eksistensielle eller livssynsorienterte spørsmål en søker svar på. Det er også populært som verktøy til selverkjennelse og selvransakelse, som: Hvem eller hva er jeg? Que vadis?

7 – Identifikasjonsmeditasjon (fokus på forenshet)

Dette er en form hvis formål er å oppleve høyere forening (enhet) eller kontakt med et hvilket som helst indre eller ytre grensesprengende mål (som overgår selvet).

Den fører ofte til opplevlesen av å være i ett med ditt fokuspunkt og en overskridelse av egofokus (altså transpersonlig). Det kan beskrives som en dyp identifikasjon med et hvilket som helst mål i eller utenfor deg. Dette er kanskje den formen som oftest har transcendentalt eller åndelige formål.

Du søker å bli ett med et mål som overgår selvet, eller å få kontakt med ditt høyere selv eller sanne jeg (sjelskraften), som når sjamanen er i ett med ørnen, livsnyteren er i ett med blomsten, de elskende er i ett med hverandre(s sjeler), mystikeren er i ett med Gud (Unio Mystica), osv.

Tilstanden av transcendens kan beskrives som total klarhet & lykksalighet (samadhi), frigjørelse (moksha) eller illuminasjon (opplysning, bodhi). Du når en tilstand eller et slags stille, bevegelsesløst rom hvor du er fullt ut til stede og alle bilder (både visuelle og auditoriske og kinestetiske) og kontemplative tanker løser seg opp av seg selv.

Denne oversanselighet, som følge av enhet, betinges gjerne av at du først behersker sanselighet (sensorisk meditasjon) som dermed blir en vei til høyere identifikasjon. Imidlertid foregår selve prosessen på et indre plan, eller om du vil: hinsides tid og rom (når det lykkes). Det kan starte med hva som helst og dermed innebærer tilnærmingen en hvilken som helst av de andre 6 meditasjonstypene. Men i  utgangspunktet er fokuset å oppheve grenser du opplever i vanlig bevissthets-tilstand, for å bryte illusjonene og oppleve høyere for-ens-het. Du kan dermed konsentrere både på et ytre (f.eks en flamme) og et indre (f.eks «lyden av stillhet») startpunkt. Er du dypt nok i ett med den utvalgte vibrasjon, vil du kunne heve frekvensen enten aktivt (ved å ta styring) eller passivt (ved å la det skje naturlig).

Ofte utføres denne formen i åndelige sammenhenger, da det er her religiøse og spirituelle mennesker opplever å bli ett med det numinøse. Her henter ofte sanne kunstnere sin inspirasjon, og forenshet kan også benyttes i helbredelsesøyemed.

DU FORVALTER DEG SELV

De fleste meditasjonskurs tilbyr kun veiledning i en eller to meditasjonsformer. Dette gir den fordel at man gjennom kursing kan fordype seg i metoden det undervises i. Ulempen er at man ikke får undersøkt alle de fantastiske mulighetene de forskjellige meditasjonstypene gir.

På våre kurs har vi som målsetting å gjøre studentene kjent med alle hovedtyper av meditasjon slik at man lettere kan finne sin personlige vei. Men da påhviler det også den enkelte å virkelig jobbe med øvelsene for seg selv utenom kurset, slik at en får mer enn bare et overfladisk kjennskap til mulighetene.

Det blir som å lære piano, du kan kanskje berherske «Lisa gikk til skolen» ved bare å spille på kurskveldene, men du vil ikke kunne fremføre «Måneskinnssonaten» uten lang erfaring. Man kan altså ikke forvente å oppnå en endring i sitt liv ved bare å meditere på kurskveldene.

Her begår mange en stor feil. De tror det handler om å sanke til seg informasjon fra møtene, og overser betydningen av å smake på meditasjonsopplevelsen som de ulike teknikker og former kan utløse. Hvis formen er dårlig en dag, kan det hende du ikke får så mye ut av en bestemt øvelse, men betyr det at den virkelig ikke kan gi deg noe? Mange opplever et lite sjokk når de repiterer en øvelse de tidligere hadde undervurdert eller endog kassert, og den nå blir som en åpenbaring for dem. Gå ikke i denne velkjente fellen, men vær heller åpen for nye erfaringer fra gamle øvelser og fokuser på din praksis.

Instruktørene orienterer og tilrettelegger for deg. Men det er til syvende og sist ditt eget ansvar.

For INGEN andre – hverken bøker, lærere eller venner – kan bringe dette frem i deg enn DU SELV!

Det sies om trening at: «Har du ikke tid til mosjon nå, bør du sette av tid til sykdom i fremtiden

Det samme kan sies om meditasjon: «Har du ikke tid til meditasjon nå, bør du sette av mye tid til lidelser og unyttigheter i fremtiden

5page_img1<<< Tilbake til skrivene

 

© 2004 – 2013 Elysion Meditasjonsskole

Alle rettigheter forbeholdt i henhold til lov om opphavsrett og kopibeskyttelse. Ingen form for gjengivelse tillatt uten på forhånd skriftelig samtykke.