KAN DET KOMBINERES?
Mange lurer på dette og her følger et perspektiv.
Enhver seriøs retning vil advare mot å meditere under påvirkning av et hvilket som helst rusmiddel. De eneste unntakene herfra er helt bestemte teknikker knyttet til helt bestemte entogener og psykoaktive planter forbeholdt genuine sjamaner (i motsetning til «new-age sjamaner») som er oppdratt i sin tradisjonelle rolle innenfor en stamme.
Hovedårsaken til at rusmidler ikke bør knyttes til meditasjon finnes hverken i moral, lovverk eller dogme. Det handler om å forstå hva bevissthet er og hvordan den fungerer.
Rusmidler åpner naturlige «filtre» mellom bevissthet og underbevissthet på en kunstig måte. Mange opplever dette som et «kick» og underholdende, simpelthen fordi det avviker fra den vanlige bevisstheten – mao spenning i hverdagen. Andre føler seg veldig «åndelig» når man ukritisk opplever noe utover hverdags-bevisstheten. Dette i seg selv kan være vanedannende i form av kjærkommen flukt fra en trist virkelighet. Imidlertid finnes disse bevissthetsfiltre der av en grunn. Når filtrene ukontrollert og tilfeldig mister sin funksjon, får individet en forvridd virkelighetsopplevelse. Dette klassifiseres psykiatrisk som hallusinasjoner, psykoser, schizofreni, etc. Problemet er at individet reduserer sin evne til å orientere seg i den ytre, objektive virkelighet, fordi inntrykkene innenfra den subjektive samt kollektive ubevisste virkelighet overdøver persepsjonen gjennom sansene.
I hypnose er det noe annet som foregår, der konsentreres bevisstheten som en linse og stenger ute alle andre impulser. Denne linsen kan vendes både innover, utover og «oppover». Drømmebevissthet er nærmest en motsetning til hypnose; hvor hypnosen fungerer som en sylskarp selektiv linse, vil drømmebevissthet være opphør av et slikt fokus (skjønt dette kan manipuleres gjennom såkalt «lucid drømming»). Uansett: Både i tilfelle hypnose, sinnslidelser og rus handler det om kaotiske eller ukontrollerte sanseinntrykk som står i motsetning til den funksjonelle dagbevissthet.
Meditasjon er noe ganske annet.
Her handler det om å EKSPANDERE sin bevissthet så den omslutter både det indre, ytre og «høyere». Samtidig skaper man en klar kjerne; et stødig og avgrenset «hellig rom»; en bevissthetsboble av ulike konstruktive funksjoner. Filtrene som skal beskytte oss fra det enorme osean av impulser – som den kollektive ubevisste minnebank utgjør – vil hverken skades eller settes midlertidig ut av funksjon. Slusene vil ikke flomme over, men derimot tilpasses gradvis individets evne til å håndtere inntrykk uansett hvor de stammer fra. Derfor vil den mediterende oppnå en mer omfattende virkelighetsbevissthet ved større årvåkenhet, oppmerksomhet og klarere sansing, samtidig som intuisjon og eventuelt oversanseslig persepsjon styrkes.
For å bruke et bilde: Hvis dagsbevissthet er å sitte ved fjellets fot og skue utover vann og land, så er endret bevissthetstilstand (sinnslidelser & rusmidler) å dykke nedi vannet for der å oppleve den ubevisste virkelighet. Man skuer masse rart der nede, det er så, men en kan vanskelig samtidig orientere seg over vannet uten faktisk å returnere til overflaten. Ved meditasjon drar man oppover fjellet slik at man kan øyne alt som finnes under ens horisonts høydepunkt; både det som er nedi havet samt utsikten over land. I tillegg ser man alt som befinner seg i selve høydedragene. Dette er total bevissthet.
Dette står i motsetning til rusens påvirkning av sinnet. Dertil kommer eventuelle langstidsvirkninger (sløvhet, perspesjonsforvirring, ukontrollerte forstyrrelser, tilbakefall, m.m.), som ytterligere risikerer å sabotere meditasjonsbevisstheten. For hvis du kunstig tvinger frem bevegelse i ditt bevissthetsfokus vil du ikke lenger beherske denne bevegelse, men bevegelsen vil beherske deg. å meditere og ruse seg om hverandre kan avløse uønskede bevissthetsendringer, som igjen kan skape frykt og angst ved opplevelse av kontrolltap. Toleranseterskelen varierer selvsagt fra individ til individ og problemet avhenger også av typen rusmiddel. Det er derfor å anbefale for alle som ikke er avholdende at man kartlegger sin psyke («gnothi seauton») og finner ut hva og hvor mye man kan tåle. De gamle vise anbefalte alltid moderasjon i slike henseender, både i hvor ofte og hvor mye man ruser seg.
Hvis man eksperimenterer med rusmidler samtidig som man driver med meditasjon vil man som regel bare sabotere meditasjonen (fantasi, selvbedrag, søvn, manglende meditasjonsopplevelse, m.m.). Men i enkelte meditasjonsteknikker kan det bli direkte skadelig, bl.a. ved at man kan utløse dette man defineres som sykdom på sinnet; psykoser, m.m. å meditere under ruspåvirket tilstand er altså å tvinge frem en bevissthetsendring – både kunstig og naturlig samtidig. En slik overdrivelse kan beskrives som å løpe opp fjellet for så å kaste seg utfor. Det er ikke godt å si hvor du ender og hva du opplever, men sjansen er stor for at du havner i havet med et plask. Da gjelder det å ikke synke for dypt ned.
Så det er sterkt å fraråde å utøve meditasjon om man absolutt må ruse seg. Klarhet i sinnet er like viktig som renhet i kroppen.
«A sound body with a soft heart in a sane mind» – er nøkkel til utvikling.
© 2004 – 2013 Elysion Meditasjonsskole
Alle rettigheter forbeholdt i henhold til lov om opphavsrett og kopibeskyttelse. Ingen form for gjengivelse tillatt uten på forhånd skriftelig samtykke.