VEIEN TIL MÅLET



BLINDVEIER, OMVEIER OG UTVEIER

Det hender jeg treffer mennesker som klager over at den ene eller andre metoden ikke fungerer. Når jeg spør dem om detaljer viser det seg ofte at de har gitt opp ganske tidlig, fordi de ikke opplevde umiddelbart gjennombrudd eller vedvarende medvindsfølelse. Slik er det for mange i dagens verden, hvor man er blitt så vant til "instant" løsninger og umiddelbare "kick" at det ikke er tålmodighet igjen til det som fins utover "fastfood"-nivået. Mer enn noe annet er meditasjon verktøyet til å utvikle tålmodighet, og ironisk nok er tålmodighet også en forutsetning for å få noe ut av det. Men egentlig gjelder jo dette ALLE ting i livet. Ingen blir mester uten øvelse og praktisk erfaring; ting tar som kjent tid.

Tenk deg bare om, har du noen gang vunnet noe varig ved hjelp av enkle og raske løsninger? Av alle de tingene du setter pris på som du virkelig mestrer eller har oppnådd her i verden, fikk du noe av dette gratis eller uten å måtte strekke deg litte grann? Det som er umistelig, det vi virkelig har oppnådd som vi eier, er det som vi har arbeidet, kjempet og slitt for. En mester i kampsport må trene hver eneste dag, ikke bare for å nå sitt mål, men også for å opprettholde det. En stjernekokk behøver å utvikle sine evner ved hjelp av vedvarende praktisk erfaring, og må opprettholde nivået for ikke å komme ut av det. Selv en åndelig mester har ikke blitt opplyst ved fødselen, eller ved å delta på et helgekurs eller lese en enkelt bok, men stadig livserfaring og fokus vil sørge for at nivået er stabilt og i progresjon.

Det sies at intet i denne verden har verdi hvis det mottas uten innsats. Hvis vi finner uanstrengte veier til ervervelse vil det ikke verdsettes så mye, og vi har heller ikke strukket oss (og dermed vokst) på noen måte. Belønningen som følger utførelse gjennom prestasjon er en vidunderlig opplevelse av mestringsfølelse. Den avgir inspirasjon, entusiasme og utholdende glød - som er vårt psykiske drivstoff i tilværelsen. Dåder oppnås ikke gjennom nøling, utsettelser eller ønsketenkning. Hvis du overkommer og forlenger deg selv, vil du oppleve medvinden dette avgir - som igjen fører til nye høyder. Det er dette vi kaller en god sirkel.

Det er viktig å kjenne til læringsprosessen. Den er universell og fungerer slik at i begynnelsen opplever man at ting går bra, fremskritt er tydelige og dette inspirer. Så, når vi har nådd et visst nivå, begynner det å flate ut. Vi er da kommet til første platåfase. Det er her mange faller fra. Begeistringen forsvinner fordi den gjennombruddsfølelsen vi hadde i begynnelsen ikke lenger er til stede, og det hele oppleves plutselig som tungt, intetsigende, kjedelig eller nytteløst. De som vet at platåfaser er uunngåelige, vil lett kunne opprettholde en rytme hvor ikke store åpenbaringer og ekstatisk tilfredsstillelse er en forutsetning. De erfarer meditasjonene sine videre og blir godt kjent med seg selv og sin meditative oppgave underveis, og nettopp dette får dem oppover den nye kurven igjen, til neste platåfase. Og slik fortsetter det i rykk og napp, to skritt frem og ett tilbake, helt til man en dag opplever å være "ekspert".

Men nå er det ikke sånn at man må slite for å mestre meditasjon. Snarere tvert imot, meditasjon gjør at vi kan mestre slitet. Man benytter meditasjon og avspenning til å finne ro, balanse og indre styrke; så motgang takles lettere og medgang vinnes oftere; så uvaner kan korrigeres og potensialer hentes frem; så man kan renses for blokkeringer og bli et helere, sterkere og friskere menneske. Hensikten kan også være å bli i stand til å oppnå bevisst kontakt med sitt sjelelys; så veien til åndelig vekst gradvis kan åpenbares og ens rolle i universet kan tydeliggjøres; så den åndelige dimensjon lettere kan integreres i det daglige liv...

Du kan oppnå nær sagt hva du VIL her i verden. Men det krever noen enkle forutsetninger:

Alle som eksellerer i sitt felt kan fortelle deg at de måtte bruke mye viljestyrke - man må VIRKELIG ville dette. Du kan for eksempel ikke klare å stumpe røyken med mindre det i bunn og grunn er rotfestet i en dyp overbevisning. Selv ikke skremsels-propaganda vil gjøre det for deg; i steden for tjener det kun til å gi deg dårlig samvittighet. Så vi må ransake oss selv og bringe på det rene hva man virkelig ønsker, og deretter holde denne viljebevisstheten ved like.

Det finnes en felles definisjon på virus som gjør at man kan tale om datavirus på samme måte som biologiske virus. Men visste du at det også finnes noe som kalles "sinns-virus"? De har nøyaktig samme karakteristikk som andre typer virus, bare at forgiftningen foregår på det mentale plan. Derfor må vi bli bevisst våre tankemønstre. Fokuset må være på det konstruktive fremfor det destruktive. Dette skaper håp, som gir kraft til å utføre noe, fremfor mismot som er en sabotasjemekanisme. Istedenfor å si "ikke bekymre deg" så kan du si "slapp av"; si "hold ut" istedenfor "ikke gi opp"; kikk mot solen istedenfor å flykte fra skyggene. Ser du hvordan fokuset er positivt istedenfor negativt? Små subtile endringer i dine tankemønstre vil skape enorme forskjeller resultatmessig. Dette er ikke bare sunn fornuft, men også essensen av urgammel visdom såvel som konsekvensen av bevissthetens natur i lys av kvantefysikken. Enhver negativ suggesjon du forteller deg selv er mest sannsynlig bunnet ut av et sinnsvirus, og slike selvdestruktive tankeformer sprer seg som ild i tørt gress mellom oss mennesker. Tragedien er at vi holder oss selv nede og der vil vi helst se dem vi omgir oss med også.

Vi bombarderes daglig med utallige impulser, tanker og ideer, og mange tror at disse tankeformene har oppstått i oss bare fordi de befinner seg der. Faktum er at det er dine reaksjoner på dem som er ditt eget ansvar - men det betyr ikke at opphavet til disse tankene nødvendigvis er i deg selv. Du HAR tanker (ladet med følelser), men ER du dem? Heldigvis har ikke tankeformene noe makt over oss. Tankene er bare gjester som passer gjennom bevisstheten. Det er først når du inviterer dem til å bli, til å slå rot hos deg, at de begynner å få makt. Når tanken blir til en anskuelse, til en del av din aksepterte tro, det er da de binder deg. Det du tror har nemlig enorm makt over deg. Gir du en tanke tiltro vil den bli virkelig for deg. Og vi handler ut fra hva vi tror; det definerer vår virkelighet og blir vår sannhet. Det er IKKE slik at vi tror det vi ser, men omvendt; vi ser det vi tror!

Så vi bør være kritiske ovenfor tanker som ikke er konstruktive for oss. Det spiller ingen rolle hvor virkelig vi innbiller oss at tankens innhold er, det får kun en innvirkning på vår virkelighet når vi tillater det. Vi bør heller gi slipp på de destruktive tankene og invitere de konstruktive tankene til å bli værende - så kan de jobbe for at ting skal gå oss vel. Det går fint an å være pragmatisk ovenfor de tankene vi ønsker å bygge på i tråd med samvittighetens integritet ovenfor det vi oppfatter som "sannhet".

Hvis man innbiller seg at man ikke kan meditere, eller at meditasjon ikke hjelper en mot målet, så skylder man som regel på den ene eller andre årsaken utenfor seg selv. Men hvis man er ærlig med seg selv, analyserer saken og tar ansvar for egen tenkning, ser man ofte at det skyldtes manglende innsats. Man hører om en meditasjonsteknikk, prøver den gjerne ut, og så lar man være å praktisere den noe særlig etterpå. Dette fører naturligvis ingen vei. Det er ikke det å kjenne meditasjonsteknikken intellektuelt som gjør noe for deg. Det er i UTFØRELSE oppnåelsen finnes.

Nybegynnere innenfor et hvilket som helst felt vil som regel med en gang vite om alle de effektive og sterke teknikkene. Dette er typisk holdning som reflekterer villfarelse. Enhver ekspert i feltet vil kunne fortelle deg at det har lite å si hvilken teknikk du velger, det handler om et dypere nivå enn som så. Det som betyr noe er hvordan du utfører dette, som sier noe om hvem du er; det vil si hvem du velger å være. Din dypeste overbevisning, som altså reflekteres av viljen din, er det som vil gjennomføre din virkelighet. Vil du bruke meditasjon konstruktivt i ditt liv så får du det til. Er du bare overflatisk nysgjerrig, men akter ikke å gjennomføre noe program for deg selv, vil det oppløse seg som pollen i vinden.

Men er du derimot fast bestemt på det du virkelig VIL, så har du alle muligheter til å oppnå dette med meditasjon som verktøy. Og er selve meditasjonen ditt mål, ja så kan du benytte omtrent en hvilken som helst metode (skjønt noen er bedre enn andre). Og med erfaring innser du at enhver metode vil fungere når man behersker det grunnleggende; jo høyere ditt nivå, jo mindre har metodene noe å si. Kjennetegnet på en mester er å ikke være avhengig av ”teknikkene”. Man er da så trent, så bevandret i bevissthetens rike at en kan ”komme seg dit” (å være på det ønskede nivå) i løpet av et øyeblikk. Mesteren oppnår sin meditasjonstilstand når som helst, hvor som helst og uten å trenge en bro (teknikk) til dette målet. Det er mulig for enhver å oppleve dette selv, bare du GJØR meditasjonene dine (eller, skal vi si, BLIR dem).

Selv om vi kan lære oss teknikker og oppskrifter, så er altså meditasjon intet annet enn intensjonelt endret bevissthetstilstand, og dette kan ikke fremtvinges. Vi bruker øvelsene som trinn til å nå de nivå vi søker, som kommer når du er rede og tiden er inne. Men all den tid vi ikke har like full kontroll kan øvelser være nyttige så lenge vi ikke glemmer at de bare er verktøy til å oppnå noe. Selve meditasjonserfaringen er individuell og subjektiv så det blir feil å sammenligne sine egne opplevelser med andres. Sammenligninger kan dessuten risikere å gjøre deg forfengelig eller skuffet, for det er alltid noen som synes større eller mindre enn en selv. Hvis du ser deg blind på dette eller på selve metodene, fremfor dine egne fornemmelser, risikerer du å miste en naturlig meditasjonsrytme.

Da kan det fort bli til en kamp hvor det blir en plikt som "må" utføres, og således knyttes stress og press til det som egentlig er balsamerende og frigjørende. Deretter forteller man seg selv alskens beleilige unnskyldninger for ikke å meditere og dermed sniker skyldfølelsen seg frem for hver utsettelse. Til slutt er det hele blitt en uoverkommelig mur man helst ikke orker å tenke på, for da slipper man å ta innover seg denne selvdestruktive sabotasjemekanismen. Meditasjonene er nå blitt knyttet opp mot negativ assosiasjon, og ofte vil man skylde på alt annet enn seg selv (jeg har ikke tid, dette virker ikke, jeg er ikke rette typen, det er ikke meningen, etc.). Slike onde sirkler brytes bare av at man etter en periode med sterkt savn enten går på en ordentlig smell (så man rystes våken), at man tvinger seg selv tilbake på sporet (ved iherdig viljeinnsats), eller ved at man opplever plutselig sterk inspirasjon (ofte utenfra). Men er det ikke bedre å simpelthen forebygge slike krevende avsporinger ved heller å tilrettelegge meditasjon som en god vane?

Da må vi fremfor alt innse at meditasjon ikke krever noen anstrengelser. Snarere tvert imot GIR det oss energi slik at vi kan møte enhver anstrengelse. Istedenfor å "utøve" meditasjoner må du prøve å "være" i dem. Forsøk også å ikke ha noen bestemt forventning eller kriterium, men bare vær åpen, eventyrlysten og mottakelig. Se dem som en etterlengtet MULIGHET til fornyelse og revitalisering, eller som en frigjørende oppdagelsesreise i kropp og sinn. Straks du knytter meditasjonsstunden din til noe positivt så at den blir lystbetont, og ikke nedverdiger den til en forpliktelse, da vil din naturlige rytme enklere utfoldes av seg selv. Ting som ikke er forpliktende og som ikke forventes eller kreves av oss utenfra kan lett neglisjeres og utsettes i det uendelige. Så her er det viktig at du setter grenser og faktisk prioriterer disse tingene. Det handler om å være god med seg selv og lære å ta hensyn til sine egne behov. Hvorfor skal dette være en mindre viktig prioritert for deg bare fordi det er du selv som nyter godt av det? Tross alt snakker vi ikke her om å fråtse i ubalansert luksus. Til syvende og sist er din egen tilstand viktigere enn forpliktelser du har påtatt deg for andre, fordi ved hjelp av meditasjonens konstruktive virkninger vil du bli bedre i stand til nettopp å utføre dine gjøremål for deg selv så vel som andre (så alle tjener på det).

Meditasjon har nemlig viktige helsebringende fysiske og psykiske virkninger, som at oksygenopptaket økes, blodtrykket senkes, immunforsvaret styrkes, blokkeringer oppløses, spenninger avtar, sinnet renses og oppmerksomheten forbedres. Du henter frem mer livskraft og inspirasjon som er nødvendig for å mestre hverdagen uten å bli tappet og utslitt. En meditasjonsøvelse krever ikke mye arbeid. Du må simpelthen være tilstede og åpne deg selv for den. Vær derfor snill med deg selv, se på meditasjon som en belønning du kan påskjønne deg selv ved enhver passende anledning. Det er ikke mye som skal til – for eksempel 5 minutter, morgen, ved middag og kveld er ideelt, med en lengre ukentlig seanse som er målrettet og går dypere (tenk på alle de meningsløse gjøremål du faktisk hengir mer tid til). Kommer du inn i slike rutiner vil livet ditt forvandles i løpet av svært kort tid. Prøv selv og se. Bon Voyage!


© 2004 - 2006 O. M.
Ingen gjengivelse tillatt uten samtykke - Alle rettigheter forbeholdt